torsdag 23. september 2010

Texan wildlife

Søndag = turdag! Prøver etter beste evne å holde en dag i uken butikkfri, slik at vi kan gjøre noe annet enn å fikse og kjøpe inn ting, og heller bruke tid sammen. Det er ikke noen utsiktpunkter i mils omkrets, for her er det paddeflatt både utover mot kysten og de første 150 miles innover mot the Hill Country.
Vi bestemte oss for å dra til en lokal state park som hevder at de er hjemstedet til the American alligator, Brazos Bend State Park. Vi dro avgårde, og lurte på om vi skulle ta med oss paraplyer, men droppet det, for det var jo så varmt. Møtte Tone og Arill, og deres barn Lea og Ola, og etter litt kartlesing og akkedering var vi klare for avgang. Det tok bare en liten time å kjøre ned dit. Da vi gikk ut av bilene ved Visitor center, begynte det å regne....
Inne på visitor center fikk vi mye nyttig informasjon, bl.a. om hvordan forholde oss til alligatorer som kunne ligge på stien mm. De hadde slanger i glassbur, så vi kunne se hvilke som levde ute i skogen rundt denne parken. Det finnes to som er veldig like, Texas Coral Snake som er giftig, og Louisiana Milk snake som ikke er giftig. De har begge to røde, gule og svarte striper, men i forskjellig rekkefølge. For å vite hvilken du møter på har de laget en regle som går som følger: 'Red and black poison lack, red and yellow can kill a fellow'. Så hvis man møter på den i skogen, må man huske på denne reglen, og det er sikkert lett når man blir stressa og redd og ser den ligge på stien foran deg..... eller hvis den har bitt deg..... "hvordan var det nå igjen..... jo, nå husker jeg -dial 911".....
The rangers tok frem en alligatorunge som ikke var mer enn tre uker gammel. Den var ca 30 cm lang, og veldig myk på mageskinnet, men begynte å få harde klumper på ryggskinnet allerede.

De tok også frem en Louisiana Milk Snake som den som ville fikk ta på og en tarantella som Thorstein turte å ta på. Da gikk jeg ut av rommet.




Vi fikk med oss kart og 'alligator etiquette' med råd om hvordan oppføre seg(If you love your pet, keep it in a leash - hehe). En alligator kan komme opp i en fart på 30 miles pr hour på en kort distanse, så det er ikke noe å tulle med. Stien går omtrent en halv meter fra vannkanten. Thorstein var veldig ivrig og tok masse bilder, særlig av den store som er på de to nederste bildene. Vi så bare hodet, som må ha vært en halv meter langt, og øynene som sannsynligvis fulgte hver bevegelse vi tok - den lå jo helt urørlig, bortsett fra når den svømte litt nærmere elvebredden..... Og da var ikke alle like avslappede og beherskede, nei.... Det var helt greit å gå fort tilbake til bilen, i sprutregnet som hadde økt i styrke, og skru på varmen og av A/C for en gangs skyld!!!! Da vi kom hjem hoppet Elling, Thorstein og Eivind i boblebadet for å varme seg :-)

Det var fascinerende og skremmende å se disse store dyrene på så nært hold, men absolutt et sted det kan være artig å dra når man får besøk fra Norge. Så da vet dere det, dere som har planer om å komme hit - alligatorbesøk er pålagt!

1 kommentar:

  1. Det hørtes jo veldig moro ut selv om det sikkert var litt skremmende. Høres ut som dere koser dere:)

    SvarSlett